Jeg har ikke brukt en krone på promotion i forbindelse med plateslippet i morgen. Vanligvis har jeg betalt noen for å ringe rundt til journalister i aviser, tv og radiostasjoner. Det er for jævlig at det skal være sånn, og jeg er dritt lei. Dessuten har jeg ikke råd denne gangen. Og jeg hater hele prosessen med å skulle mase seg til oppmerksomhet.
Tidligere var det viktig for meg å bli intervjuet og å få være gjest i Nitimen og God Morgen Norge. Men nå gir jeg faen. Jeg kjenner at bare tanken på å skulle hyre noen til å henge på nakken til landets musikkjournalister, tar fra meg noe av gleden ved å holde på musikk. Kanskje har det med alder å gjøre (jeg har passert 40) eller kanskje jeg bare har resignert. Uansett, det er så mye negativ energi forbundet med denne delen av det å gi ut plate, at jeg ikke gidder mer.
Jeg har trykket opp 30 håndlagde og signerte promoeksemplarer av albumet, og sendt til noen utvalgte journalister. Så får vi se om noen tar opp hansken, slik Drammens Tidende gjorde før helgen. Takk og takk DT!
Det er ikke sånn at jeg ikke liker å bli intervjuet eller skrevet om. Jeg orker bare ikke å mase om det lenger. Jeg fokuserer på det å skape musikk, spille musikk og gi ut musikk, og tar det som måtte komme av oppmerksomhet. Jeg spør meg selv om jeg er ærlig nå, eller bare kokett. Men jeg kjenner at det gjør godt å senke skuldrene og slappe av og ikke forholde meg til det som skjer videre. I morgen er albumet ute. De som er interessert kan enkelt finne det i de fleste digitale platebutikkene, iTunes, Spotify, Platekompaniet og her. Jobben er gjort. Nå fokuserer jeg på neste prosjekt, livealbumet Signestølen, innspilt på fjellet, med release 29. september.
