I slutten av september drar jeg opp på Signestølen i 1100 meters høyde på Ålsfjellet i Hallingdal for å spille inn en slags "best-of" plate. Signestølen er familiehytta jeg har vært på siden jeg var to år gammel, opprinnelig ei flere hundre år gammel støl i tømmer, og jeg har skrevet mesteparten av sangene mine der oppe. Det er ikke innlagt vann eller strøm, og jeg tar med batteridrevet opptaksutstyr. Ideen er å ta sangene tilbake til der hvor de ble skapt, både rent geografisk og mentalt. Jeg kommer til å være der oppe en ukes tid og jobbe alene,.sang, munnspill og akustisk gitar. Jeg både gleder og gruer meg. Gleder meg fordi jeg tror det kan bli veldig fint å få jobbe med musikken sånn som jeg aller helst vil, og kanskje finne tilbake til den gleden jeg kjente da jeg skrev sangene. Gruer meg fordi jeg vet at det blir krevende å klare å skape noe som kan ha verdi for andre enn meg selv. Men sånn er det jo alltid. Det er alltid angstfylt å skulle skape noe nytt som det er meningen at andre skal høre på.
Omgitt av stillhet, akkompagnert av lyden av vind, ryper og knitring i ovnen, håper jeg å kunne senke skuldrene. Selv om albumet bli spilt inn i forholdsvis primitive omgivelser, skal det låte bra, og jeg har med prima utstyr oppover.
Her er utsikten fra kjøkkenvinduet (kjøkkenet kommer til å bli platestudio.) Fri sikt til Hallingskarvet, og på høyresiden (ute av bildet) fortsetter fjellene innover mot Djup og Hemsedal.
